Norsk kjernekraftpolitikk står ved et veiskille. NOU 2026:4 har utredet kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge og peker på hvilke forutsetninger som må være på plass dersom kjernekraft skal bli aktuelt i framtiden. Samtidig gjør konkrete prosesser, som Taftøy-prosjektet i Heim og Aure kommuner, spørsmålet mer nært og praktisk. Dette aktualiserer behovet for medvirkning i tidligfaseprosesser, der premisser fortsatt formes og ulike samfunnshensyn veies mot hverandre. Et gjennomgående mønster i offentlige medvirkningsarenaer er likevel at unge i liten grad deltar, til tross for at de er blant dem som vil leve lengst med konsekvensene av beslutningene som tas. Denne oppgaven undersøker derfor hvordan unge framtidsberørte grupper kan involveres i tidligfaseprosesser rundt kjernekraft på en måte som oppleves relevant, forståelig og legitim.

Oppgaven argumenterer for at unges fravær i formelle prosesser ikke først og fremst kan forklares som mangel på interesse. Snarere peker innsiktsarbeidet mot at eksisterende arenaer, språk og formater ofte er dårlig tilpasset målgruppen. Gjennom intervjuer med aktører fra ulike posisjoner i feltet, dokumentanalyse, feltbesøk, personaarbeid og workshops utvikles et analytisk rammeverk for meningsfull involvering. Rammeverket består av tre samtidige vilkår: prosesslegitimitet, beslutningsforståelighet og kontekstuell relevans. Disse brukes både til å forstå barrierer i dagens involveringsformer og til å styre utviklingen av oppgavens designleveranse.

Med utgangspunkt i rammeverket utvikles en todelt leveranse: en rekrutteringsstrategi og et workshopbasert involveringsformat. Rekrutteringsstrategien adresserer hvem som faktisk nås av prosessen, mens workshopformatet oversetter et komplekst beslutningsrom til en struktur der unge kan forstå, diskutere og formulere innspill mot en faktisk høringsadresse. Formatet er pilotert med en tiende klasse og videreutviklet gjennom en meta-workshop med unge voksne. Leveransen er et forankret førsteutkast som dokumenterer hvilke designvalg som lar seg begrunne, hvilke deler som fungerer i tidlig utprøving, og hvilke spørsmål som bør testes videre av aktører som ønsker bredere og mer framtidsrettet involvering i energipolitiske beslutninger.