Denne masteroppgaven undersøker hvordan designet av beltesenger i psykiatrisk helsevern kan forbedres for å ivareta pasientens verdighet og trygghet, samtidig som arbeidsflyt og brukervennlighet for ansatte økes. Bruken av tvangsmidler er et komplekst og omstridt tema som involverer etiske, praktiske og menneskelige utfordringer. Forskning viser at implementering av design- og omgivelsesmessige tiltak kan redusere bruken av tvang med opptil 50 prosent, noe som understreker designets potensial som et aktivt virkemiddel i psykiatrien. Prosjektet er et samarbeid mellom Andreas Westerås og Tomas Kronberget ved Institutt for design, NTNU Trondheim og bygger videre på erfaringer fra fordypningsprosjektet i TPD4500 - Design 9, høsten 2025. Gjennom en strukturert designprosess bestående av innsikts- og kartleggingsfase, idémyldring, prototyping og iterativ testing er det utviklet et nytt konsept for beltesengen. Problemstillingen som er lagt til grunn for oppgaven er: «Hvordan kan designet av en belteseng forbedres slik at den støtter en tryggere og mer effektiv arbeidsflyt for ansatte, samtidig som opplevelsen for pasienten blir mer skånsom?» Forankret i teori, samt intervju, spørreskjema og observasjon ved psykiatrisk avdeling ble det kartlagt konkrete behov knyttet til beltemekanisme, sengekonstruksjon, materiale og visuelt uttrykk. Den endelige løsningen er en belteseng med et hjemlig og omsorgsfullt formspråk. Sengen kombinerer robusthet med et design som reduserer den institusjonelle og tvangsassosierte opplevelsen. Antall belter er redusert med to, innfestingsmekanismen er forenklet og skjult på innsiden av rammen. Resultatet er en løsning som balanserer nødvendige funksjons- og sikkerhetskrav med pasientens verdighet og den ansattes arbeidsflyt.