De fleste produktutviklingsteam har et bilde av hvordan de jobber og beskriver gjerne seg selv som kundeorienterte, smidige eller eksperter i tverrfaglig samarbeid. Det de sier, stemmer ikke nødvendigvis med det de faktisk gjør i hverdagen. Dette handler ikke om uærlighet. Det er en grunnleggende egenskap ved sosial praksis, og rett og slett slik vaner og rutiner blir til.

Denne oppgaven så nærmere på dette avviket fra innsiden av innsikt-til-produksjon-prosessen til oppstartsbedriften Dillien, hvor designeren har jobbet i flere år. Analysen sammenlignet hvordan teamet sa de jobbet, hvordan de beskrev praksisen, og hvordan arbeidet faktisk foregikk. Sammenligningen avdekket fire strukturelle spenninger, der tre ble tatt videre som mål for å flytte faktisk praksis nærmere ønsket praksis.

Praksiser er komplekse og bygget opp av rutiner, mål, relasjoner og materialer. Å endre dem kan ikke tvinges ovenfra. Designerens ansvar var dermed å gjøre analysen synlig og tilgjengelig, og legge til rette for et felles skifte. Forslag til endring ble utviklet og prøvd ut i fellesskap, og formet videre til en retning alle kunne stille seg bak. Prosjektet viste at det viktigste steget i å designe praksisendring er å hjelpe folk å se og ta eierskap til sine egne vaner. Først når man ser hvordan man faktisk jobber, kan man begynne å jobbe annerledes.